For de voksne

Slik roer småbarn seg ned: det som virker, og hva du kan si

Yoga og meditasjon har vært en lidenskap for meg i mange år. De har hjulpet meg mye gjennom stress og angst, og de har gjort meg mer bevisst på mine egne følelser og, håper jeg, til et bedre menneske for familien min, vennene mine og menneskene rundt meg. Jeg skulle gjerne sett at datteren min fikk de verktøyene mye tidligere enn jeg gjorde.

Alle foreldre kjenner øyeblikket: tårnet faller, feil kopp kommer på bordet, og plutselig ligger det et lite menneske på gulvet som ikke hører et ord av det du sier. Dette er det som hjelper hjemme hos oss, og hva forskningen på små barn sier om å hjelpe dem å roe seg ned.

Midt i et raserianfall

På toppen av en stor følelse kan et lite barn ikke lytte, tenke klart eller følge beskjeder. Pusteøvelser og forklaringer kommer senere. Akkurat da er jobben din å være den rolige:

Når stormen begynner å legge seg, er det tid for en øvelse som hjelper barnet å roe seg.

Sju øvelser for å roe seg ned

  1. Vær en skilpadde. Trekk deg inn i skallet (klem knærne, hodet ned), pust sakte tre ganger, og kom ut når du er klar. Mange barnehager lærer bort denne, fordi alle barn kan herme etter en skilpadde.
  2. Ballongmage. Hendene på magen. Pust inn gjennom nesen og kjenn magen vokse som en ballong; slipp luften sakte ut igjen.
  3. Lukt på blomsten, blås ut lyset. Hold opp en finger: lukt sakte på blomsten, og blås så lyset ut så forsiktig at flammen bare blafrer.
  4. Knyt og slipp. Knyt hendene hardt, tell til tre, og la dem så bli helt slappe. Så skuldrene, så tærne.
  5. Se det legge seg. Rist et glitterglass eller en snøkule og pust sakte til alt glitteret har landet.
  6. En koselig krok. Et lite, mykt sted med en pute, et pledd og en yndlingsleke, der alle barn kan gå for å få det bedre. Det er et sted for å roe seg ned, aldri en straff.
  7. En guidet rolig stund. På tunge dager kan en kort, mild stemme lede pusten for deg. Det er derfor vi har laget Lulu (se nedenfor).

Øv på dem når barnet allerede er rolig, som en lek. Da er de klare når en stor følelse kommer. Lærere kan også bruke dem med en hel klasse: guiden vår om bevegelsespauser i klasserommet blander dem med pauser i bevegelse.

Sett navn på følelsen

Når det har roet seg, sett ord på følelsen: «Du ble så sint da tårnet falt.» Å sette navn på en følelse er et første skritt mot å håndtere den. I en studie med voksne roet det hjernens alarmreaksjon å sette ord på følelser. Og på tvers av 79 studier med barn fra 2 til 6 år hjalp programmer som lærer barn om følelser, dem med å forstå og håndtere følelsene sine.

Å forstå følelser er en ferdighet, akkurat som å telle eller lese, og en som skolen sjelden lærer bort direkte i denne alderen. Barn som kan sette navn på det de føler, har lettere for å be om hjelp, vente på tur og roe seg selv ned. Guiden vår om å lære småbarn om følelser har de første ordene å lære bort og leker som hjelper, og rollelek er en mild måte å øve på: guiden vår om rollelek og dukkehus viser hvordan det å spille ut en dag hjelper barn å snakke om den.

Litt ro hver dag

Det er lettere å finne roen når den er en vane. Noen stille minutter hver dag, uten noe å vinne eller bli ferdig med, hjelper mange barn å lande. Det gjelder særlig etter barnehagen eller skolen, eller når de har sluttet å sove på dagtid. Rolig tid trenger ikke være stille: å ligge og lytte, se i en bok eller puste sakte teller alt sammen.

Prøv Lulu

Vi bygger Tiny Hands Feel, gratis for alle familier: rolige stunder og de første leksjonene om følelser for barn fra 2 til 7 år. Skilpadden Lulu snakker høyt og leder barnet gjennom en rolig stund, så selv barn som ikke kan lese, kan være med. Det finnes en versjon på ett minutt som du kan prøve allerede i dag på Tiny Hands Feel.

Når problemet er for mye energi heller enn for mye følelser, kan guiden vår om å få ut energien innendørs hjelpe, og guiden vår om skjermtid for småbarn forklarer når en skjerm kan hjelpe et barn å roe seg ned, og når den ikke kan det.

Dette er en forelders erfaring, ikke medisinske råd. Hvis raserianfallene er svært hyppige eller kraftige, eller du er bekymret for barnet ditt, snakk med legen eller helsestasjonen.

Kilder

Flere guider