Slik lærer småbarn å telle (og spill som hjelper)

De fleste toåringer kan «telle» til ti, og nesten ingen av dem vet hva de holder på med. De ramser opp en rekke ord, som en sang. Ekte telling, å vite at det siste tallet du sier forteller hvor mange det er, kommer senere og krever overraskende mye øving. Det fine er at det er morsom øving, og at den skjer best i vanlig lek.

Stegene på veien

Å si tallordene i riktig rekkefølge. Først kommer selve tallrekka: en, to, tre, ofte med noen hoppet over eller gjentatt. Sanger og regler hjelper mye her.

Ett ord for hver ting. Deretter lærer barn å peke på hver ting én gang og si ett tall for den. Småbarn hopper ofte over en eller teller den samme leken to ganger. Å ta på eller flytte hver ting mens man teller, for eksempel legge den i en eske, gjør en-til-en-telling mye lettere.

Det siste tallet er svaret. Dette er den store ideen. Forskere fant at barn som regel trenger et år eller mer for å forstå at når du teller «en, to, tre», betyr tre at det er tre. Før det kan du spørre «hvor mange?», og barnet teller fornøyd én gang til i stedet for å si hvor mange det er til sammen.

Å se små mengder med ett blikk. De fleste barn ser snart to eller tre ting uten å telle. Prikkmønstre, som på en terning, hjelper dem å kjenne igjen større mengder raskt også.

Å lage et tall, og legge sammen. Ber du om «gi meg fire», må barnet telle opp nøyaktig fire og stoppe der. Senere kommer «to her og én til, hvor mange nå?», det første steget mot å legge sammen.

Hvorfor det er verdt tiden

Tidlige tallferdigheter viser seg å bety noe. En stor studie som samlet data fra seks langvarige prosjekter, fant at barnas mattekunnskaper ved skolestart var blant de sterkeste forutsigelsene for hvordan det gikk på skolen senere, både i matte og i lesing. Enkel lek med tall hjelper også: I en studie med fire- og femåringer ga et lineært tallbrettspill, spilt noen korte økter, forbedringer i flere ulike tallferdigheter, og framgangen var der fortsatt uker senere.

Ingenting av dette krever arbeidsark. Det krever en forelder som teller ting høyt, ofte.

Telleleker i hverdagen

• Tell mens dere flytter ting. Sokker i kurven, druer på tallerkenen, klosser i esken: én ting, ett tall.
• Spør «hvor mange?» til slutt. Spør igjen når dere har telt. Teller barnet på nytt i stedet for å svare, si «tre! det er tre», og gå videre.
• Gi meg … «Kan du gi meg fire skjeer?» er vanskeligere enn det høres ut, og en fin lek ved middagsbordet.
• Trapper og trinn. Tell trinnene opp og ned. På vei ned kan dere prøve å telle baklengs.
• Fingre. Vis tall på fingrene og la barnet herme. Fem på én hånd er et nyttig holdepunkt.

Slik gjør Counting Critters det

Counting Critters på Tiny Hands Play følger de samme stegene. En vennlig hval spør hvor mange dyr som er i en liten båt. Hvert trykk får et tall til å dukke opp over dyret, og en tone stiger, så ett trykk er ett dyr er ett tall, og det siste tallet er svaret. Senere nivåer går opp til sju og så til ti (båtens to rader med fem seter viser ti som to ganger fem). På noen nivåer ber hvalen om et bestemt antall dyr, og barnet fyller båten og starter motoren. Det er ingen løpende sum å se på, så barnet må selv telle og vite når det skal stoppe; teller det for langt, hoster motoren bare litt. På de siste nivåene kommer det dyr svømmende som skal legges til, og noen hopper i vannet og skal trekkes fra. Spillet har med vilje ingen stemme, så dere kan telle med på deres eget språk. Ved feil svar blir knappen rød og hvalen rister på hodet, og det er ingen tidtaker.

Ekte telling også

Den beste telleøvelsen skjer fortsatt borte fra skjermen: i trappa, ved mellommåltidet, i badekaret. Et spill er et hyggelig tillegg; å telle den virkelige verden sammen er det viktigste.