Sorteringsspill: slik lærer barn å sortere (og å kildesortere)

Lenge før barn kan lese, sorterer de. Småbarn stiller opp de røde bilene og holder de blå utenfor. Barnehagebarn legger skjeene sammen med skjeene når de «hjelper til» med å tømme oppvaskmaskinen. Det ser ut som lek, og det er det, men det er også en av de første ekte tenkeferdighetene: å bestemme hva som hører sammen, og hvorfor.

Slik utvikler sorteringen seg

• Etter utseende (rundt 2 til 3 år). Samme farge, samme form, samme størrelse. Barnet sorterer det det kan se.
• Etter type (rundt 3 til 5 år). Dyr her, kjøretøy der. Nå handler regelen om hva ting er, ikke hvordan de ser ut, og det er et stort steg: en gul banan og et rødt eple hører sammen fordi begge er mat.
• Etter en regel (rundt 4 til 7 år). Barn kan holde en regel i hodet, bruke den på noe nytt og til og med bytte regel («sorter dem etter størrelse nå i stedet»). Kildesortering hører hjemme akkurat her: et syltetøyglass og en plastflaske kan ligne på hverandre, og mange steder skal de i hver sin dunk (sjekk hva som gjelder i kommunen din).

Sortering ligger under tidlig matematikk (gruppere og telle), naturfag (å dele inn levende vesener) og lesing (å sortere lyder og bokstaver). Det er også en ferdighet barn er stolte av, fordi de kan se at de fikk det til.

Derfor er kildesortering en god første regel

Kildesortering gir sorteringen en grunn. Kategoriene er ekte, barna ser dunkene hver dag, og de voksne bryr seg om å gjøre det riktig. Det lærer også bort noe større: at stedene vi deler, holder seg fine fordi folk tar vare på dem.

To ting gjør det lettere for små barn:

1. Begynn med noen få dunker, og legg til flere etter hvert. Tre dunker (matavfall, papir, plast og metall) er mer enn nok for en treåring. Glass kan vente.
2. Bruk bilder, ikke bare farger. Fargene på dunkene varierer fra land til land og fra kommune til kommune. Et bilde av en avis på papirdunken fungerer overalt.

Slik gjør Sort It Out det

Sort It Out er et rolig sorteringsspill uten klokke og uten poeng. Søppel havner i en park, og barna drar hver bit til en dunk. Dunkene er vennlige figurer med ansikter: øynene følger det du bærer, den riktige åpner lokket og sluker det med en rap, og den gale rister på hodet og gir det tilbake. Det er ingen straff for å gjøre feil, og den riktige dunken vinker litt, så barnet lærer hvor det skal.

• Bilder, ikke ord. Hver dunk viser et stort bilde av det den spiser (et eple, en avis, en hermetikkboks), så barn som ikke kan lese ennå, kan spille på egen hånd.
• Dunkene vokser med barnet. Det begynner med tre dunker. Etter ti riktige på rad kommer en dunk for glass. Blir det for vanskelig, går spillet stille og rolig et steg tilbake.
• Rydding gir en belønning du kan se. Hvert riktige svar gjør parken litt renere: grønnere gress, så blomster, en sommerfugl og til slutt en fugl og sola. Matavfall får blomster til å vokse, et lite nikk til kompost.
• Hver dunk sier hva den spiste, så ordene kommer sammen med sorteringen: eggeskall, pappeske, hermetikkboks.

Tips til de voksne

• Sorter det ekte søppelet. La barnet hjelpe til med kildesorteringen hjemme etter at dere har spilt. Spør før du forteller: «Hvor skal frokostblandingsesken?»
• Snakk om regelen. «Hvorfor skal bananen her?» Å forklare en regel høyt er neste steg etter å følge den.
• Feir ryddingen, ikke poengene. Målet er vanen, ikke en perfekt runde.
• Pek på bildene på dunkene deres hjemme og på søppelkassene i parken.

Videre herfra

Barn som liker å sortere, liker ofte Memory Match, som bygger det samme nøye blikket, og Brick Builder for rolig, åpen lek.