Kreativ lek for barn fra 2 til 3 år: derfor betyr utkledningsspill noe

Spør en gruppe foreldre hva de ønsker for den lille, og «kreativ» kommer tidlig på lista. Spør hvordan kreativitet ser ut hos en toåring, og det blir helt stille. Det ser ikke ut som et mesterverk på lerret. Det ser ut som en kasserolle på hodet og et barn som kunngjør at det er brannmann.

Hva kreativitet betyr som toåring

I denne alderen er kreativitet stort sett to ting:

1. Å ta et valg som er ditt eget. Ikke det riktige valget, ikke det valget mamma ville tatt. Ditt. En toåring som velger den gule koppen framfor den blå, hver gang, trener nettopp den muskelen.
2. Å kombinere ting som vanligvis ikke hører sammen. Kasserolle pluss hode. Bjørn pluss solbriller. Dinosaur i teselskap. Dette er begynnelsen på fantasien: å holde to ideer i hodet samtidig og more seg over kollisjonen.

Begge trenger én ting for å blomstre: ingen feil svar. I det øyeblikket det finnes en riktig måte å gjøre det på, skaper ikke barnet lenger; det gjetter hva du vil. Noen leker har ett riktig svar, og det er helt greit for andre ferdigheter, som en puttekasse. Kreativ lek trenger valg uten feil svar.

Derfor passer utkledning perfekt

Å kle på en figur har aldri et feil svar. En kanin med flosshatt og slippers på stranda er ingen feil; det er bare en helt vanlig tirsdag. Alle kombinasjoner fungerer, alle kombinasjoner får en reaksjon, og barnet er forfatteren. Derfor har nesten alle barnehager en utkledningskasse.

Den digitale versjonen har én fordel framfor den ekte kassen: endringene skjer med en gang, og det er ingen grenser for dem. Ingen knøttsmå knapper, ingen klær som ikke passer dukken, ingen ti minutter lange jakter på den andre skoen.

Slik er Dress-Up Party laget for denne alderen

Dress-Up Party er bygget rundt den ene bevegelsen en toåring mestrer fullt ut: trykket.

• En venn som klærne passer på. En bjørn, en kanin, en katt, en valp, en frosk eller en panda står i midten, tegnet i den samme myke bildebokstilen som alt den har på seg. Ermene sitter på armene, gummistøvlene på føttene, og kronen sitter mellom ørene. Ingenting ser påklistret ut, så antrekket ser ut som et ekte antrekk.
• Bilder, ikke ord. En garderobeskuff nederst viser store bilder: venner, hatter, briller, klær, sko, leker og steder. Ett trykk på et bilde tar det på. Det går også an å trykke på vennen: hodet for en hatt, magen for klær, føttene for sko.
• Ingen dra-og-slipp, ingen menyer. For en toåring er det mye vanskeligere å dra enn å trykke, så hver endring er ett enkelt trykk på noe stort.
• Malingsbokser. Ett trykk på en boks maler om det garderoben viser akkurat nå, eller pelsen til vennen. En blå bjørn i gul regnjakke er lov, og anbefales.
• En venn som reagerer. Den blunker, gisper og gliser for hver nye ting, så barnet ser at valget betydde noe.
• Steder med ting å trykke på. Seks steder, parken, stranda, et soverom, en teaterscene, snøen og verdensrommet, hvert med noe å pirke i: en krabbe som piler av gårde, en lampe som slås på, en rakett som skytes opp.
• Naturlige avslutninger. Musikknappen starter et kort dansegilde med lys og en melodi, og kameraet tar et polaroidbilde med et navn som Royal Bunny eller Magic Frog. Barna lærer fort at bildet er finalen, og det gjør det lett å stoppe.
• En terningknapp lager et overraskelsesantrekk, for barnet som heller vil se hva som skjer enn å bestemme selv.

Spill det som en samtale

Spillet er bedre som en duett. Noen spørsmål og innspill som fungerer:

• Spør, ikke styr. «Hva skal Kanin ha på seg på stranda?», ikke «Ta på solhatten.»
• Sett navn på alt. Hatt, gummistøvler, tyllskjørt, paraply, snø, scene. Si fargene mens barnet maler. Utkledning er en ordforrådsmaskin.
• Legg merke til kombinasjonen. «En krone og slippers! Er Kanin en strandprinsesse?» Da viser du hvordan fantasilek ser ut.
• La barnet ta bildet. Navnet på polaroidbildet er poenget; les det opp med en fjollete stemme.

Hva det ikke er

Det er ikke en tegneapp, og det prøver ikke å være det. Malingsboksene gir hver del en ny farge, men det finnes ikke noe tomt lerret og ingen frihåndstegning her. Et lite utvalg valg uten feil svar er en behagelig form for frihet i denne alderen. Vil barnet rable og tegne, kan dere prøve Chalk Art.

Videre herfra

Når barnet begynner å fortelle deg historier om antrekket («Kanin skal i bursdag, og så kommer det til å regne»), er det klart for spill med litt handling. Tiny Town, fra rundt fire år, lar barnet gå rundt i en liten landsby og dele ut gaver, og historien er hele poenget.